Mathilda & Theodor

Magnus må også nevnes her i denne bloggen. Han var vår første skogkattkjærlighet. Han var en utrolig fin fyr. Han var veldig mye katt på mange måter. Han var en utmerket klatrer, en fantastisk slåsskjempe og en kjærlig venn. Der Magnus var, var det alltid gøy. Så befant han seg da alltid i hendelsenes midtpunkt. Magnus fikk oss alltid til å le. 

Magnus (Ravnklo´s Skoiar) kjøpte vi av Kjellaug og Åge, som driver Ravnklo´s. Det er vi utrolig glade for! Magnus var ikke av de største i kullet sitt, men helt klart sjefen. Det var han også hjemme hos oss. Men han var rett og slett en utrolig god venn. Men vi fikk desverre erfare hullet i veggen etter ham. Tretten måneder gammel ble Magnus syk etter at han hadde spist et kronestykke – av alle dumme ting! På grunn av diverse rot hos dyrlegen tok det en stund før dette ble oppdaget og mynten ble operert ut. Det ble mer komplisert enn det nok hadde trengt å være, og Magnus fikk bukhinnebetennelse og hadde det veldig vondt. Det endte med at vi reiste til dyrlegevakta i Sandnes midt på natta fordi han var så dårlig. Der måtte vi bestemme oss for hva vi skulle gjøre. Magnus hadde det vondt, og fremtiden så ikke så lys ut. Han fikk derfor slippe smertene. Det var den vanskeligste beslutningen jeg noen gang har tatt, og det var forferdelig vondt for oss, men velger en å skaffe seg dyr, har man en plikt i å tenke på dyrets velbefinnende, og ikke ens eget, uansett hvor vondt det gjør…

Vi savner Magnus hver eneste dag. Han var så utrolig spesiell for oss. Tenk at en katt kan sette så dype spor!

Magnus is still important in this blog. He was our first Norwegian Forest Cat, and we had never before loved a cat as much as we loved him. He was such a great guy! And he was very much a cat indeed. He was a great climber, a good fighter and a loving friend. Where Magnus was, fun things happened. Then again, he was always in the center of attention. He always made us laugh.